World Police & Fire Games i New York – 26.august – 5. september

 

I august 2011 reiser ansatte i Oslo brann- og redningsetat og flere andre Norske brannvesen for å delta i World Police & Fire Games i New York USA. WPFG er en konkurranse der representanter for politi og brannvesen fra hele verden konkurrerer innen alle tenkelige og ikke minst utenkelige idretter. Det første WPFG startet i 1985 i San Jose i California. Siden den gang har WPFG blitt arrangert mange steder rundt i verden, inklusive Stockholm. Representanter fra ulike Norske brannvesen har deltatt i mange av disse arrangementene og faktisk hevdet seg godt. Det skal allikevel sies at det er minst like viktig å delta og representere Norge og etaten på en god måte. De Norske vikingene får alltid meget stor oppmerksomhet av både deltakere og tilskuere under disse arrangementene.

 

Frist for bestilling er 04.07

Overnatting i NY

Dette er hotellene som samarbeider med WPFG. Sjekk priser

Grådige nordmenn i Spania

Spania, nærmere bestemt den katalanske hovedstad Barcelona, var arrangør av det 10. verdensmesterskap for politi- og brannfolk – World police- and fire games (WPFG). Arrangementet gikk av stabelen 27. juli til 3. august, midt under hetebølgen som herjet syd- og Mellom-Europa i sommer. Årets mesterskap er det største som har vært gjennomført, med nesten 11 000 deltagere.

Håvard Bakken, «Brannmannen»

Det så ikke til at varmen påvirket de norske deltagernes appetitt for medaljer. Den norske troppen bestod av 28 mann, men den relativt beskjedne troppen forsynte seg rikelig av medaljefatet. Dessverre var det kun brannfolk fra Norge, ingen representerte politiet i moderlandet. Hvor blir det av dere? Det er ingen grunn til prestasjonsangst selv om norske brannmenn etter hvert har en anskuelig medalje samling.
Spanjolene slet tidvis litt med det tekniske på arrangørsiden, men totalinntrykket var bra sett med norske øyne.

Helter!?
Da den norske troppen entret Olympiastadion under innmarsjen var det ikke fritt for at det ble noen hakeslepp. De fleste hadde vel kanskje regnet med noen hundre entusiastiske kjærester, foreldre, barn og lignende borte i den ene svingen. Neida, her var det «stinn brakke», det vil si 50 – 60 000 tilskuere. Stadion var helt full, bortsett fra plassene bak scenen. Det var visstnok ikke en billett å oppdrive.

Det var også noen prominente gjester blant tilskuerne, bl.a. kong Juan Carlos og tidligere OL-president Juan Antonio Samanranch, som overvar det gedigne åpningsshowet. Øivind Løsamoen som har vært med på to «ekte» OL, 1980 i Lake Placid og 1984 i Sarajevo, utbrøt at dette var mye større enn han hadde opplevd under sine to OL-deltagelser. Amerikanerne benyttet anledningen til å takke for all støtte etter 11. september ved å sende ut tusenvis av frisbee med litt tekst til publikum og deltagere.

Inspirert av Jon Rønningen?
Innendørs roing, dvs. Concept 2, foregikk på samme arena som Jon Rønningen tok sitt OL-gull i 1992. Det var mulig dette var en inspirasjonskilde for de norske roerne. De tok nemlig godt for seg under disse øvelsene. De norske forsynte seg av alle valører under innendørs roingen. Apropos Jon Rønningen hadde vi med en deltager som tok gull i bryting. Det var Roy Karlsøen i fra Oslo brann- og redningsetat. Karlsøen var også flaggbærer for Norge under innmarsjen på Olympiastadion.
Øvrige steder nordmennene høstet medaljer var i benkpress og kombinasjon benk + mark, terrengsykling, terrengløp, utendørs roing og friidrett.
Nordmennene var representert på mange arenaer. Øvelser hvor nordmenn deltok var: bryting, ishockey, motocross, roadracing, benkpress, kombinasjon benk og markløft, friidrett, trappeløping, terrengsykling, terrengløp, halvmaraton, innendørs roing, og utendørs roing.

Tøffeste
En øvelse flere av de norske overvar var TCA (toughest competitor alive). Dette var en øvelse flere nordmenn ønsket å trene for til neste gang. Det fungerer som en 8-kamp, som gjennomføres i løpet av en dag. Øvelsene består av 5 km terrengløp, kulestøt, 100 meter sprint, 100 meter svømming, klatring i tau uten bruk av bena, benkpress, opptrekk i stang med overtak og til slutt en hinderløype. Så lesere fra rundt om kring i landet; nå er det bare å legge seg i hardtrening og se fram mot Quebec i Canada 26. juni – 5. juli 2005. Eller for de som ser enda lengre frem er det Adelaide i Australia 15. – 21. mars 2007. Kontakt gjerne undertegnede hvis dere har noen spørsmål om deltagelse og øvelser.

Medaljevinnere fra Norge
Gull:
Roy Karlsøen, Oslo i bryting og innendørs roing
Rolf Olsen, Bergen i innendørs og utendørs roing
Rune Christiansen, Oslo i benkpress og kombinasjon benk og mark
Dagfinn Olsen, Odda i terrengløp
Kjell Kjensli, Oslo i kombinasjon benk og mark.

Sølv:
Dagfinn Olsen, Odda i 800 meter
Morten Grøan, Oslo i innendørs roing
Gunnstein Skogen, Oslo i innendørs roing
Håvard Bakken, Oslo i innendørs roing

Bronse:
Kjell Kjensli, Oslo i benkpress
Odd Jørgensen, Oslo i terrengsykling
Rolf Olsen, Bergen i utendørs roing dobbel
Håvard Bakken, Oslo i innendørs roing

Kontakt oss

Dersom du er interessert i å delta eller har generelle spørsmål kan dette gjøres via E-post: wpfgvikings@gmail.com

Norske heroes I USA

13 vikinger fra Norge var tøffe nok til å reise i Leiv Eriksons fotspor for å utfordre de største og tøffeste. Midt i Amerika havnet de, in the Heartland. De var «Heroes in the Heartland)), som var ordspråket til lekene.

Stein Yttereng og Håvard Bakken «Brannmannen»

«Welcome heroes» sto det malt i gatene i millionbyen Indianapolis. For øvrig Amerikas 12. største by, med 27 brannstasjoner. Også 9000 andre «heroes» hadde tatt turen for å konkurrere i 70 forskjellige idretter og ha det moro sammen med kolleger fra hele verden. Arrangementet krevde 6000 frivillige for å få ting til å fungere og 18 millioner dollar i budsjett. Totalt regnet de med at vi la igjen 40 millioner dollar i forbindelse med lekene. Vårt yrke har helt klart en annen status «over there» enn her i Norge. Det var deilig å være «helt» en uke synes nå vi da.

Brannfolk er også folk
Hva er det viktigste utenom det sportslige? Ikke bare å treffe kolleger fra andre land, men også det å mikse folk fra vårt eget land. Folk fra fire forskjellige brannvesen reiste sammen over for å konkurrere og ha det moro. Og moro var det. Kjemien stemte med en gang, noen var gamle kjente og noen hadde aldri truffet hverandre før. Gjennom en lang fly tur fikk de masse tid til å sosialisere hverandre. Fag, familie, skryte og ljuge, alt var med. Det blir sterke bånd av sant
Vel framme i Chicago ventet to leiebiler på å ta oss de 45 milene ned til Indianapolis. Vi måtte jo kjøre feil … og havnet selvfølgelig på en lokal brannstasjon.
«Hello, we are fire-fighters from Norway trying to find our way to Indianapolis», sa vi.
«Are you guys hungry?», sa de. «Well, yes», sa vi.
«Bring in the rest of the guys», sa de. Dermed ble det full bevertning og vanntåke-prat i et par timer.
«We are a icehockey team,» sa vi. «Okey . . . where are the rest of the team?»
«This is the team … 9 stk.»
Dette fulgte oss resten av lekene, «where are the rest of the team?»
Etter hvert fikk vi retningen og la i vei, riktig vei. Vi spurte oss selv om en ligningsarbeider kunne gå inn på et ligningskontor hvor som helst i verden og spørre om veien og få både hjelp og mat, nei brannfolk er også folk.

Åpningsseremoni, det kan vi…
Etter å ha registrert oss i deltagersekretariatet, var vi på kvelden klar for åpningsseremoni. Det vil si vi måtte ut å kjøpe hockeyutstyr først. Halve laget hadde jo ikke utstyr, så vi måtte shoppe equipment. Det var ikke alle som var så veldig vant med denne idretten. Vi hadde også planlagt en trening med et finsk lag etter åpningsseremonien. Vi kledde oss opp med vikinghjelmer, våre spillertrøyer og det norske flagget og la i vei mot inngang D i den enorme domen for 60.000 tilskuere. Det tok tid, for hver femte meter måtte vi stoppe for å bli avfotografert. Det var brannfolk, poliser, innfødte, spedbarn, bestemødre, jomfruer og sjalue herrer. Vi sleit med å komme oss til inngang D til rett tid. Vi kom oss inn, men galskapen fortsatte, bilder og filming. Vi oppførte oss som vi var fra Hollywood og ikke fra Bergen og Klæbu. Etter en flottseremoni, hvor vi ble opphøyd til «heroes» i høyeste klasse av prester, brannsjefer, politi, generaler, biskoper, guvernører.. alle disse var der, fortsatte «but where are the rest of the team?» Etter all denne oppmerksomhet var det tid for ettertanke … ? Litt drikke kunne vi trenge for å roe oss ned før treningen. Ettertanke ble det, men ingen trening. Vi rakk ikke å åpne den ene pilsen før det sto en ny foran oss, «one round for the Vikings!

Sånn går no dagan
Så kom hverdagen. Individualistene hadde også ankommet og vi skulle konkurrere. Hovedarenaen lå rett over gaten for hotellet. Roy, Rune, Kjell og Håvard gjorde alle sine konkurranser her. Et helt kvartal med haller. «Alt er svært her borte, skjønner du», sier Løsa (Øivind Løsamoen) til meg, han er fra Oslo og vet alt om store ting visstnok. Vi heiet hverandre fram til store prestasjoner. Alle fikk ikke sett alle, men alle stilte opp når de kunne. Ute på byen ble vi fort kjent. Det vi savnet var et arrangement ute på gatene i varmen hvor vi kunne ta ett glass og treffefolk. «Eg e ikkje påmeldt i dans», sa Lasse fra Bergen. Lasse var for øvrig kjempeglad for paraplyen han fikk i gave fra arrangøren. Han hadde den med seg overalt. Er du fra Bergen, vet du det kan det regne når som helst og hvor som helst.

Medaljehøsting
Selv om det var tidlig på sommeren må en kunne si at den lille norske troppen drev med høsting av medaljer. Vi var fem nordmenn som deltok i individuelle øvelser, og tok med oss seks medaljer. To av dem var av edleste sort. Det var Roy Karlsøen som tok gull i innendørs roing 2000 meter, lettvekt 35-39 år. Han var heller ikke mer beskjeden enn at han tok med seg to bronsemedaljer. En fra bryting, gresk-romersk stil 73 kg, og en fra roing dobbel 1000 meter sammen med Håvard Bakken. Håvard tok også et sølv i innendørs roing 2000 meter tungvekt, åpen klasse. Rune Christiansen var den andre gullvinneren. Det vant han i benk-
press 82,5 kg klassen for 50-54 år. Rune fikk 130 kg godkjent som sitt beste løft. En liten kuriositet for de som kunne tenke seg å legge seg i trening. Politimannen fra USA som vant benkpresskonkurransen totalt, presset opp 282,5 kg i sitt siste godkjente løft. Så bare kom dere i bua gutter og jenter.

Wrist wrestling.
Wrist wrestling, hva er nå det? Birger Thurn-Paulsen er en mann av store ord, og han holder dem. Han ble enig en sen nattetime på en bar at dette var noe for ban. Brannfolk på tur, delta i en idrett var også interessant. Leirdueskyting? Nei, han endte på handbak. To måneders trening og slanking startet. Mens vi koste oss med hamburgere og godt drikke, tenkte han på vekta. Vi hadde fått beskjed om at dersom han stilte opp, så var han garantert medalje. Det skulle bare være tre deltagere i hans klasse, det er ikke lett å finne amerikanere under 100 kg. Sjøltilliten var på topp. Innveiingsreglene gjorde at det datt en amerikaner ned i klassen under 68 kg likevel. Vi drog nå ut i varmen på Indy 5000 racetrack for å hente medalje. Birger lå i bakken før dommeren hadde sagt start. Dette var voksenselskap. Alle de andre i klassen var profesjonelle Wrist wrestlere.. Birger fra Levanger ble lett, alt for lett. Birger er for øvrig ubeseiret i ishockey og spiller bare VM kamper.

Ishockey
Etter den første kampen var raskbøtta i garderoben til The Vikings of Norway full av originale hockeyutstyrsposer og esker. Tusenvis av dollar var investert dagen før. Utgangspunktet var åtte mann, hvorav tre med nytt utstyr. Vi skulle delta og ha det moro. Vi entret isen i vare vikinghjelmer og tøffe spilletrøyer, alle likt kledd selvfølgelig. I innledningen tapte vi den første kampen mot Buffalo Fire Dep., men vi kom tilbake og US Customs ble feid av banen 7-3 . Dagen etter skulle vi ut mot Indianapolis Fire Dep., som var vertene. De var sjanseløse, for vi var så uhøflige at vi slo dem 13-3. Vi var så gode at de inviterte oss på fest etterpå. I den siste kampen skulle vi spille om videre avansement til kvartfinale som var helt utenkelig på flyet over. Vi holdt British Colombia Sheriff lenge, men så var det den blinde dommeren igjen. Vi gikk likevel videre som beste tredje lag. Vi tapte igjen mot Buffalo Fire Dep.

Med tre kamper på et døgn var vi rimelig tomme utover i kvartfinalen og tapte tilslutt med et par mål. Ingen lag hadde det sa moro som oss. De andre lagene og dommeren hjalp oss å stille opp laget ved dropper. Avsluttningsseremoni, det kan vi
Etter åpningsseremonien trodde vi ikke at vi klarte å toppe en slik kveld. Det gikk greit likevel. Avslutningsseremonien ble vår. Alle skulle sitte ved vårt bord. Vi endte opp med to av lederne fra WPFG lederorganisasjon i San Diego. This is the best table, sa de og satte seg ned med sine fruer. Løsa var i godt humør, og tillot to svensker å sette seg ved bordet vårt. Her traff vi også mange av de vi hadde spilt og konkurrert mot gjennom uka, og mange av de frivillige som jobbet med arrangementet. En kjempekveld igjen.
For å illustrere amerikanernes interesse for å bytte effekter, var vi søndagsmorgen invitert til frokost av en som ville bytte til seg Frodes keeper tøyhjelm i de norske farger. Det kostet ham ni frokoster, en spilletrøye og en pose WPFG effekter.

Støttespiller
Ole Ivar Bjørkamo fra Simens divisjon Cerberus, var og er var generalsponsor. Vi satte stor
pris på hans engasjement for oss gjennom å sponse oss med spilletrøyer og reiseantrekk og at han ble med over med sitt gode humør. Ole Ivar var ikke lykkelig da han måtte dra hjem for å delta på et seminar. See you in Barcelona, Ole Ivar.
Ja, for de som synes dette høres trivelig ut er det nye muligheter om to år. Da er arrangementet tilbake i Europa, nærmere bestemt Barcelona i Spania. Videre arrangører blir så Canada og Australia.
De som ønsker mer informasjon og komplette resultatlister kan gå inn på http://www.2001 wpfg.org

World Police and Fire Games, Vancouver 2009

World Police and Fire Games er et arrangement som går av stabelen annen hvert år. Dette er et arrangement som flytter seg rundt i verden og regioner, byer må søke om å få arrangere dette. Det er da brannvesen og politidistrikter som står som verter for arrangementet.

Morten Krogfoss

Stockholm, Sverige – Barcelona, Spania – Minneapolis, USA og Adelaide, Australia er steder som har hatt lekene tidligere. Årets leker gikk av stabelen i Vancouver, Kanada i perioden 31. juli til 9. august.

Det var en spent gjeng som møttes på Gardermoen for avreise til Vancouver om morgenen torsdag 30. juli. Dette var undertegnedes første World Police and Fire Games, så spenningen og forventningene var så absolutt til stede. Etter en mellomlanding og litt ventetid i London, landet vi i Vancouver på ettermiddagen, lokal tid. Når vi kan se tilbake på en heller regntung sommer her hjemme, var det ikke feil med 35 grader og blå himmel da vi gikk ut av flyterminalen.

nkomstdagen gikk med til å innlosjere seg på motellet og reise ned til Convention-senteret, i downtown Vancouver for å registrere seg og få utdelt deltagersertifikatet. Dette ga en forsmak på hva åpningsseremonien og dagene videre skulle by på. Det er utrolig hva en Norge t-skjorte og vikinghjelm i plast kan gjøre. At nordmenn kan oppfattes som eksotiske andre steder i verden, må vi si at vi fikk bevis for her. Utallige ganger de neste dagene måtte pliktoppfyllende vikinger stille opp for fotosesjoner, når både deltagere, turister og Vancouvers beboere skulle avbildes med en eller flere ”Vikings”.

Åpningsseremonien ble en storslått opplevelse. Totalt var det 22.000 mennesker samlet i GM Place som er hjemmearenaen til Vancouvers NHL-lag ”Vancouver Canucks”. Dette var et storslagent show med flott underholdning, taler og minnemarkeringer i pompøs stil. En masse glade, humørfylte og feststemte mennesker ga en flott ramme.

11.000 deltagere
World Police and Fire Games i Vancouver satte ny deltagerrekord med nesten 11.000 deltagere. Når sommer -OL har rundt 8.000 deltagere, så får man litt perspektiv på dimensjonene av dette arrangementet. Det konkurreres i en masse grener som blant annet fisking, friidrett, sykkel, rugby, fotball og ishockey. Det er også fagrelaterte konkurranser som ” Police service dogs, Toughest Competitor Alive og Ultimate Firefighter”. Skulle man ha lyst til å få et større innblikk, så kan man sjekke ut hjemmesiden til lekene på ” http://www.2009wpfg.ca/” eller siden til de neste lekene i 2011 ”www.2011wpfg.org” som går av stabelen i New York.

Høyt nivå i hockeyen
Vi som reiste fra Norge var 13 deltagere som alle var med på ishockey laget. Guttene kom fra brannvesenet i Trondheim, Stavanger og Oslo. Hockeyturneringen besto av 88 lag, noe som understreket det faktum om at Kanada er hockeynasjon nummer 1. Turneringen var delt opp i flere divisjoner etter ambisjonsnivå og alder. Da vårt lag var et sammensatt lag fra flere brannvesen og som hadde med seg spillere under 35 år, sa reglene at vi måtte stille i ”Open 1”.

Vi hadde da ikke noe annet valg enn å stålsette oss og spille mot de beste. Når det i tillegg viste seg at noen av lagene hadde med seg en og annen tidligere NHL-spiller, ble det en tøff oppgave for de norske iskrigerne. Første kamp gikk mot Montreal Fire. I den andre spilte vi mot Coast to Coast (Canadas fjellpoliti) og den tredje og siste kampen i grunnspillet hadde vi mot Burnaby Fire.

Det ble dessverre bare tap på vårt lag. En mager trøst får være at vi hadde møtt begge lagene, som til slutt stod mot hverandre i finalen, og at vi vant en periode mot det ene finalelaget, Burnaby Fire. Etter de innledende kampene var det playoff og New York Police som sto for tur. Det ble også tap i denne kampen og turneringen var over for vår del. Tross i mange tap var laget enig om at det hadde vært gøy og opplevelsesrikt å spille hockey mot gode nord-amerikanske lag.

I finalen stod Burnaby Fire og Coast to Coast mot hverandre. Dett ble innledningsvis en jevn og spennende kamp. I tredje periode viste Coast to Coast seg å være at bedre lag med bedre kvaliteter over hele laget og sikret greit seieren til slutt.

Hyggelig storby
Om vi ser på det utenomsportslige, så var det to store arenaer hvor det var konserter hver dag med mulighet for å kose seg med drikke og mat. Disse arenaene lå strategisk plassert. Her var det alltid godt med folk og god stemning. Det er veldig hyggelig og det gir en masse gode minner å mingle med kollegaer fra hele verden. Vancouver by viste seg også fra en flott side, som en ren og pen by, med hyggelige innbyggere. Alt dette var så omringet av flott og storslått natur.

At kanadierne er hyggelige, sosiale og godlynte er jo kjent. Vancouver bekreftet så absolutt dette. Vi traff stadig på hyggelige innbyggere hvor koselige kommentarer satt løst. Selv om Vancouver må regnes som en stor by med ca 2,2 millioner mennesker i regionen, så har man også mange naturperler tett inntil byen. En ferietur til Vancouver er absolutt å anbefale!

Det var en sliten og svært fornøyd gjeng som satte seg på flyet hjem søndag 9. august. I bagasjen hadde vi masser av gode og morsomme opplevelser. Minner som kommer til å sitte i oss for en lang tid.

WPFG i Stockholm

Om det var et fortvilet rop om hjelp i den varme Stockholmsnatten eller en oppfordring til pessimistiske hockey gutter?, får primus motor for hockeylagets deltagelse i World Police and Fire Games, Øyvind Løsåmoen selv svare for. Han ville iallfall ikke hjem.

Stein Yttereng «Brannmannen»

Etter hvert som hockeylaget feide russere og amerikanske politilag av bane i Nynashamn oppsto et problem med for tidlig hjemreise. Ingen (nesten) hadde trodd at laget skulle klare å gå videre til semifinaler. Løsas rop i natten ble en realitet
«Brannmannen»fulgte hockeylaget tett under lekene.

Ishockeylaget
Glade hockeygutter fra Oslo, Lillehammer, Hamar, Bergen, Gol og Trondheim møttes i Stockholm under de åttende World Police and Fire Games.
Alle var like blide og spente på hvor mange baklengs vi skulle slippe inn mot tøffe motstandere fra politiske og hockey- stormakter som Russland, USA og Finland. Hvem husker ikke det forsmedelige OL- tapet for Finland 0-14. Huff og Huff.

Viking of Norway , Firefighters
Laget startet med en forsiktig treningsøkt nede i Nynashamn hvor Vikings of Norway, Firefighters skulle spille sine kamper mot tidligere nevnte stormakter. Tøffe drakter , flotte jakker og T-shorter viste at gutta hadde stil iallfall utenfor banen. Førsterekka ble plukket ut etter en lang diskusjon og satt sammen av de beste trøndere og hamarsinger. De verste nerver og skøyterust forsvant lørdagskvelden.

Kampene
Så kom den store dagen med åpningskamp mot St.Petersburg Police. Kl 07.00 drog vi fra «hotellet » på Solna for å reise de ti milene.
Oj ,Oj, det gikk rykter i garderoben om at Makarov og Kasatonov hadde skulle spille. Begge spilte, men det hadde skjedd noe merkelig med dem etter vi sist så de på TV. De har nok også vært gjennom noen problematiske kneoperasjoner, sa Stein «The Train». «Purken» fra St.Petersburg ble feid av isen med 6-3. Vi trodde ikke det var sant, men det var det . Dagen etter fikk Donut-cops fra Buffalo samme behandling, 6-1. Den siste kampen mot Tampere Police ble en ren gruppefinale. Vi måtte vinne for å vinne gruppen , purken hadde bedre målforskjell enn oss. Det ble 5-5 og andre plass i gruppa.

Kanke dra hjem nå !!!!??
Med semifinalebilletten i lomma startet intens ringing hjem til arbeidsgiver og kolleger. Halve laget måtte hjem og jobbe på torsdag, krise. Vi klarte å stille fullt lag mot Gavle-polisen i semifinalen, men vi tapte på typisk svensk dømming. Da vi var i ferd med å ta over kampen på slutten fikk den svenske hjemmedommeren spasmer i blåsemuskulaturen. Der røyk gullet. Ny depresjon, nye problemer, nå må vi dra hjem, sa gutta. Vi stilte med 11 mann og 2 målvakter mot Tampere Police som hadde lidt et forsmedelig nederlag mot våre kollegaer i Tampere Fire i semifinalen.

Bronsefinale
Vi kjempet som løver men tapte 3-4 etter et voldsomt press de siste 10 minuttene i den siste omgangen. Så kunne alle dra hjem, selvtilliten og målsetningen hadde steget jevnt gjennom hele uken og vi var glade for å spille bronsefinale, men irriterte over ikke å vinne gull.

Hederlig innsats !!?
Hvem hadde trodd lørdag, at dette laget skulle henge med hodet og være irritert etter å ha gått til semifinale i VM ?? Det var nok bare gutta fra trønderhovedstaden for de hadde billett hjem lørdag kveld med muligheter til utsettelser!!!

Yttereng er trønder og derfor er artikkelen, som leserne forstår, noe «farget» av denne kjensgjerningen (red.)